Avstand er ikke grunnet

Jeg har noen venner fra universitet jeg gikk i Kina. Vi begynte med vennskapene når vi var rundt 18 år gamle og levde sammen i campus i fire år. Etter vi var ferdig med utdanningen ble kontaktene mellom oss mye mindre uansatt vi bodde nært til/langt fra hverandre, fordi vi var opptatt av arbeid og familie. Men vennskapene har aldri blitt noe dårligere. Vi støtter alltid hverandre og dukker opp for hverandre når det trenges og når vi kan. Jeg bor svært langt fra dem. Jeg trenger heller ikke å kontakte dem mye på sosial media for å vedlikeholde vennskapene.

Jeg vet også flere par som mann og kona bor i hvert sitt eget land og har gode forhold sammen. Det er derimot ikke uvanlig at to tidligere kjæreste er bare bekjente fremmed til hverandre etter de sluttet forholdet, selv om de bor ganske nært til hverandre. Mange av dem avsluttet egentlig på grunn av misforståelse eller en implusiv krangling uten å kommunisere sammen om problem før brudd. Denne typen av brudd er veldig vondt for dem som fortsatt elsker. De som elsker vil forsette med forholdet, men tar ikke kontakt med den andre parten fordi de er redd for å bli avvist, eller redd for å forstyre, eller redd for å bli tattt imot pga den andre parten er flau å avvise - mange menn er flau å si nei til damer, .......

Tanker er det ekte grunnet til brudd. Man blir relativt mer kompliserte i kjærelighetsforhold. Så kjærelighetsforhold er svakere enn andre nærforhold.