Kinesisk te og meg

Te fra Kina er drukket opp, så jeg savner nå Kina litt mer enn vanlig. Te i vannlig norsk matbutikk er engelsk eller indisk. De har sterke smak som egentlig ikke hører til selv te-blader. "original smak" av te-blader er essen til kinesisk te . Det er det jeg er vant til.

For meg er te en livsvenn. Min tidligste minne om te ligger i min ungdomstid, men jeg begynte å drikke te trolig mye tidligere. I Kina har alle familier thermos og det er som regel varmt vann i thermos. Før det var flaskevann drakk skjelden noen kinesere vann. Alle fleste kinesere som er eldre eller på min alder voksnet med begrepet som "vann er ikke for å drikk, men noe for å lage te".

Jeg har smakt hundrevis forskjellige typer te i Kina og synes ingen av dem er dårlig, selv noen av dem er veldige billige og enkelt produsert. Det sier kanskje at jeg ikke er en krevende person. Men kanskje akkurat te er et årsak til at jeg er slik. Både billig og dyrt te har gitt meg mye tilfredshet både fysisk og åndelig.

Mitt liv trenger ikke å være veldig spennende. Bare jeg har familie, te og bøk blir jeg glad. Selvsagt for meg bør te helst ikke ha tilsettningssmak :)