Kinesisk kultur og meditasjon

Konfucianism, Buddhism og Taoism er de viktigste tre komponenter av kinesisk kultur. I alle de tre ideologiene spiller meditasjon viktig rolle. 

I både Buddhism og Taoism er meditasjon den dalige hovedøvelsen. Begge ideologier advarer at man finner ektemeningen av liv med meditasjon. Taoism krever at man tømmer tanker når man utøve meditasjon. Ifølge Taoism med slik meditasjon kan man integrerer seg fullstendig i natur dermed kjenner Tao - den grunnleggende regelen i universet. Ifølge Buddhism er hva man opplever akkurat skapt av mans egen bevisshet, og meditasjon er en øvelse som hjelper man å legge ned personlig ønsker. Når man klarer å legge ned alle personlige ønsker, blir man Buddha, som betyr visdom. Konfucianism krever folk å være positiv, arbeidsom og medvirkende. Men samtidig fokuserer konfucianism mye om seremoni. Mye av disse seremonier virker som meditasjon. Eksampelvis som å fume incense før lesing, å drikke te og å spille instrument. De nevnte aktivitetene er karakterisert med langsomhet og krever godt konsentrasjon.

Ikke alle kinesere utøve de overnevnte meditasjonene. Hver av de ideologiene har sin egen utøvere. Folk fleste er ikke utøvere selv om de er troende. Men meditasjon har stor inflytlese på kinesisk tradisjonell kultur, således filosofiene, eksampelsvis som "la det gå" og "det er viktig å beholde innvendig ro", avledet meditasjon er bredt akkseptert livsholdning av kinesere.