Disse dager leser jeg "Tiny Times" av Guo Jingming, forfatteren som selger best i Kina. Jeg synes historien i bøken er dårlig, men språk i bøken er utmerket. Det er grunnen jeg lest alle serier av bøken. I bøken er halvdelen av rollene super rik. Forfatteren bruket ca en tredje del av rom til å beskrive hvor luksus disse rike folk lever. Det sies hovdelesergruppen til bøken er universitetsstudenter rundt 20 år gamle. Det er normalt mange i denne gruppen drømmer om å bli superrike. Som amerikansk Gossip Girl er bøken en produktet lagt for å tilfredsstille disse fantasifulle unge folk. Begge to produkter fremviser grovt om rikdom av øvreklasse. Det er også en del beskrivelser om bakgrunn-byen Shanghai. Beskrivelsene er selvsagt fokusert på de supermoderne og rike sidene av Shanghai. Men Shanghai er mer enn disse.
Det å kjenne et sted gjennom bøker er generelt upålitelig. Det er heller ikke pålitelig å kjenne et sted gjennom media. Fordi bøker og media refleks bare noe punkt/aspekter av helheten. Statitsik data er dessverre ofte tvilsom på grunn av det er vanlig at datasamlingsmåter eller datakilder er ukomplette. Et gammelt ordtak sier at man må spise svinekjøtt for å kjenne hvordan svinekjøtt smakes. Hvis man ønsker å vite om et sted i virkelighet, må man reise dit å se det med egne øyer.
Relevante innlegg:
To yrende verdener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar